|
Dato: 12.01.2006 |
|
Kilde: Heavymetal.no |
|
Anmelder: Yngve Moum Jacobsen |
|
Karakter: 8/10
Få band har så tung fartstid som Tømmermenn - motvind, vegger og
mengder av lukkede dører har gjort turen oppover unødvendig tung
for Svelvikbandet. Nå er de her med sin andre fullengder som
skal ut til det platekjøpende publikum.
Som helhet var denne hardere å bli vant til for meg som har
fulgt bandet langt og lenge. Det har selvsagt mye med at låtene
på debuten var i solid bane både i live- og demosammenheng før
de havnet på "12 tonn" og oppsummerte tiden som usignert
rockegjeng. På en måte er disse nye tolv kuttene en naturlig
fortsettelse fra forgjengeren, og selv om bandet kanskje føler
at bevegelsen stilmessig har vært stor, tror jeg vi som bare
lytter gjennkjenner og føler en større likhet med debuten.
Jeg har en feel på at Urbant helvete er jevnere og med
flere vokselåter kontra Sorte Menn med venner - det fikk
jeg for meg da jeg etter en pause trøkka skiva i spilleren nå da
anmeldelsen skulle skrives. Her er også skillet mellom det som
virkelig smeller og det som kanskje faller litt baktungt
tydeligere, men jevnheten nevnt tidligere er fortsatt en faktor.
Jeg er forelsket i rockerne; Sort/Hvitt, Betong, Transit
- jeg har stor respekt for midtempo-bankerne som best
oppsummeres i Danser og den litt sortemennaktige
tittellåten - eller tungvekterne; Storm og Rett.
Tilgjengeligheten er fortsatt like god som den var, kanskje har
de blitt hakket mer lyttevennlige? Muligens et pluss om man skal
ut og score forbi metalrammene, men bandet ligger fortsatt og
vipper mellom litt hardt for popfans og litt mykt for
ekstremmetallerne. Da gjenstår oss andre, de som setter pris
på kvalitetsrock, tung sådan. Og man skal alltid huske på at alt
Tømmermenn gjør tidobles i makt og brutalitet når de står
på scenen. Det er fortsatt i liveformatet jeg finner
nesten-drammenserne mest knasende.
Norske tekster er noe de ennå bør fortsette med mener jeg -
nisjer er viktige å holde på i disse dager.
Oppsummert er denne skiva veldig kul, som sagt er det som
virkelig fungerer langt der oppe. De som har hørt mye på det som
allerede er ute av materiale, vil kanskje føle en viss
repeterende groove, men dette er et album som jeg ikke tror vil
stå tilbake for noe, spesielt da det finnes et par låter som
matcher hit'ene fra hin dager. Siden sist har jeg også en
følelse av at distansen til det litt mørke rockemiljøet har økt
og at de har stegt opp et hakk på terningen når de får omtaler i
tabloidene. Blir gøy å se.
Vil 2006 bli Tømmermenns år? Vil det bli året der bandet
klorer ut øynene på bransjen som nesten i sin helhet har
avskrevet alt av skyts? Og vil man se at viljen til å jobbe med
og gi norsktalende band større spillerom øke? Jeg er litt delt,
men det gjør ikke Tømmermenn dårligere av den grunn.
Om noen dager finner du skiva i butikken, denne kan du trygt
kjøpe og spille høyt. Produksjonen er brutal og urban, noe som
gir alle detaljene full uttelling.
Ikke den helt store utviklingen, men ser man på band som
Motorhead er det jo ikke bra om de heller har begynt med
dødsmetal og solo-onanier. Tømmermenn er Tømmermenn
- du vet hva du får og du får kvalitet hva du enn mener om
musikken. Karakteren er også som sist, ikke fordi skiva er ikke
bedre eller dårligere - den er bare like bra. Accept møter en
full Preble som har konvertert til metal.
Klare favoritter og tidløse klassikere: Transit og Svart/hvitt.
8/10
Tracklist:
1. Sort - Hvitt
2. Lekende
3. Slutten kaller
4. Urbant helvete
5. Transit
6. Et menneske
7. Storm
8. Samme hva
9. Rett
10. Danser
11. Betong
12. Dere som står |
|
|
|