|
I det siste har jeg hørt den ene etter den
andre lovprise dette bandets scenekapasitet og da tømmerhoggerne
satte opp releaseparty for den nye skiva si, Tolv Tonn (anmeldelse
av skiva kommer senere), så jeg mitt snitt til endelig å få sett hva
gutta kunne stelle i stand på en scene. Jeg ankommer Rock In litt
etter åpningstid og kjenner med en gang den kjente og kjære
atmosfæren av behersket kaos som ofte kjennetegner tiden mellom
soundcheck og åpningstid. Du formelig kjenner hvordan forventningene
ligger som en dis i lufta. Lysriggen var satt opp og ble testet idèt
vi ankom og jeg kunne raskt konstatere at dette hadde potensiale til
å bli en bra aften. Foran scena var det nemlig rigget opp to store,
klumpete greier med et teppe over seg?.ryktene begynte å gå om et
lite show før konserten. Det stemte. I titiden på kvelden gikk det
på litt suggererende og mørk musikk og to svært blide karer med øks
(!) kom frem og dro vekk teppene på det som nå viste seg å være to
rimelig store tømmerstykker. I takt til musikken hogget de løs på
tømmeret så trebitene føyk veggimellom. Vi fikk også en oppvisning i
motorsagsjonglering (jepp, du leste riktig: de sjonglerte med
motorsagene) og de fleste av de etter hvert ganske mange fremmøtte
gjorde store øyne da gærningen med motorsaga kuttet opp et eple som
kameraten hadde i munnen. Utrolig hva folk får til. Rabalder
Brothers kaller disse to seg og var en perfekt oppladning til denne
konserten. Tømmermennene sto hele tiden i mørket på scena under
showet og begynte straks Rabalder Brothers var ferdige. Tömmermenn
åpner ballet med Universal fra nye skiva og jeg kunne med èn gang
slå fast at lyden var det klareste og beste jeg noen gang har hørt
på konsert på Rock In. Alle instrumentene trer klart frem i
lydbildet og bånndraget fillerister deg så du nesten ikke får tenkt
en fornuftig tanke. Når de så tar klassikeren Sorte Menn som andre
låt er jeg solgt og det er bare for gutta å dra i land seieren for
dette er noe av det feteste jeg har vært borti i konsertsammenheng
på lenge. Du merker at bandet har spilt sammen siden 1996, de er så
samspilte og avslappet trygge på hverandre under hele konserten at
det er en fryd å se på. De er tighte som rotteromper og avleverer
sin musikk med en tyngde og overbevisning man sjelden ser i disse
dager. Du kan si at Tömmermenn på en mesterlig måte kombinerer
stemningene og atmosfæren til Seigmen med grooven og det råe trøkket
til Cathedral og skaper sin egen lille verden der de regjerer. Dette
har de kjørt på hele veien, noe som gjør at ting har tatt litt
lengre tid før de har kommet ut av startgropa men bandet står da
sterkere når ting først løsner. Gjennom hele konserten, som varte en
drøy time, ble jeg igjen og igjen overveldet over hvor BRA dette
bandet er, de er dyktige på sine områder, de har bra låter og de har
en sceneutstråling som mange kan misunne dem. De tar kommandoen fra
første riff og tviholder på oppmerksomheten så lenge de vil. Jeg
følte meg tygget på og spyttet ut igjen og var klar for å bli tygget
enda mer på av Tømmermonsteret. Dersom Tömmermenn kommer til en
scene nær deg en gang vil jeg på det sterkeste anbefale deg å møte
opp. Tömmermenn live er et vanedannende produkt, jeg sitter her
dagen etter konserten og er allerede klar for mer. Dersom denne
onsdagskvelden er normen for hvordan denne gjengen leverer varene
bør det ikke gå lang tid før det virkelig tar av i Tömmermenn-leiren.
Rett og slett en av de bedre konsertene jeg har vært på. Og den
versjonen av Englebarn som de avsluttet hele ballet med var så drøyt
tung og fet at jeg bare satt og lo på slutten?.det er bare å bøye
seg i støvet og takke gutta for en fantastisk konsertopplevelse.
|