|
To meget forskjellige band skulle sørge for
at Kulturnatta i Kristiansand fikk en hard slutt.
Nok en gang havnet vi 'På Hjørnet' for dosen med livemusikk, i
kveld var det spesielt gøy å være der da det både var god stemning
og bra med folk. Innehaver Ane nevnte i forbifarten at det til og
med var kø på utsiden, folk som faktisk ville inn men ikke fikk
plass. Grusomt bra!
Grusomt var det også å møte Goatlord igjen. Nå var det mitt første
møte med gøtta siden de spilte på Southern Discomfort i 2004, så jeg
var spent på om de fortsatt var like sjanglete, rå og provoserende.
Det var de.
Det var ikke et helt samordnet band som framførte de par første
låtene, lyden gikk seg litt bort og medlemmene var liksom ikke helt
enige om hvor og når. Det var inntrykket jeg fikk, noe som godt kan
være totalt feil. Uansett var alle Goatlord-elementene på plass;
smil, provokasjon i form av tekster og attityde pluss en dose humor,
svart sådan. Geita på sang er og blir totalt über! En frontfigur
Goatlord skal være glade de har, for mye av glimtet i øyet blir
servert av nettopp denne herremannen. Vokalen satt ikke helt ikveld,
men jevnt over er det en kraftig og raspete blackthrash vi fikk som
topping på riffene.
Goatlord dreiv litt rundt i tempoer, men når de kjørte
grooves var det dritrått! Skikkelig Slayerthrash med instante
kramper i beinet for oss som stod og bevitnet konserten.
Det handler om å ha det gøy, om å ikke ta det helt seriøst og kødde
det til litt for allmenheten. Anarkithrash er vel et ord som ikke
faller helt feil. Og nok en gang er Osvald en stor
scenepersonlighet. Propellbanging og råtasskoringer herjer når
bassisten styrer rytmene sammen med Simen, som også er en av
eierne av utestedet.
Litt tynn lyd, i starten var Leif (Gitar) ikke helt heldig og
fikk en distant og bomullsaktig lyd, men den dukket opp ganske
kjapt. Etter en låt og litt til var øset igang og lydmann Endre
Kirkesola kunne knotte seg ferdig. Konserten var på en måte
hakket røffere og litt mere hanglete enn sist, og de kler fortsatt
det å balansere mellom å snuble seg gjennom låtene og klare brasene.
***
Med Endre på lyd, en mann som vanligvis jobber med Tømmermenn
både i livesammenheng og i studio, var det duket for en kraftpakke
av dimensjoner. Så kraftig at vi på gulvet måtte be om nåde når
Fredriks bassslag fysisk mishandlet oss :) - Men som med
Goatlord var det bare snakk om litt justeringer og etter tredje
låt, tror det var det, satt lyden.
Fortsatt grusomt høy, men også grusomt bra.
Alt var max, gitaren regjerte og riffet hull i veggene og bassen lå
tett sammen med Robert bak trommene. Det var vel bare
vokalist Geir som ble litt svekket av og til, dog var det så
lite at noe nød led vi ikke.
Svart/Hvitt vant prisen for beste livelåt denne kvelden i
april. Sammen med Sorte Menn er det et uptempoband som
tillater seg å knuse og måke ned de fleste i salen. Men de som
kjenner til bandet, vet at det også dreier seg om tyngde,
hovedsakelig tyngde. De gamle låtene, fra 12 Tonn, låt
kjempemessig og jeg glemmer titt og ofte hvor metal disse er live.
Og med et godt knippe spor fra sisteskiva, Urbant helvete,
bar det rett til skogs med hele gjengen, der det for min del endte i
nok en kongeopplevelse. Tømmermenn er det bandet jeg har sett
flest ganger, og jeg vil ikke se bort fra at man finner en skallet
skjeggete metalnisse foran scenen også neste gang de havner her nede
i sør. |